Vi har en lang vei å gå

For en uke det har vært. Jeg ante visst ikke hva jeg kastet meg inn i da jeg skrev innlegget om kjendiser som mobber. Jeg har fått masse meldinger fra folk som sier de er glad jeg tar opp temaet, at det bra at noen endelig sier fra mot kjendiser og jeg ble kalt sexistisk i debatten av Morten Hegseth...

Det har ikke vært den letteste oppgaven å skulle stå opp mot mobbingen av Isabel Raad. En svært omdiskutert person. Som jeg er helt enig i at det kan rettes sterk kritikk mot, for måten hun har vist frem sine plastiske operasjoner.

Men derifra til å hetse, latterliggjøre, kommentere stygt, vise stygge bilder og filmer osv er for meg langt over streken for hva som er "kritikk". Det er mobbing. Gjentatt negativ eller ondsinnet atferd mot et individ er mobbing. Det er dette som gjorde at jeg til slutt etter å ha fulgt med littegrann i sosiale medier, hørt podcaster, sett debatt, lest blogg og snakket med ungdommer, gjorde at jeg ble så sint at jeg bare måtte skrive. Noen må jo si ifra! Jeg hadde gjort det samme om det var Raad, Hegseth eller Lisa Tønne. For meg er det egentlig ganske utrolig at ikke noen i deres egen "kjendisbransje/bloggnorge" har sagt ifra. Hvorfor tenker de at det er helt legitimt at voksne menn og kvinner poster stygge kommentarer mot en ung kvinne , fordi hun har stukket seg frem?

Mobbing er farlig, det ødelegger menneskers liv og det tar liv. Vi bør gjøre det vi kan for å bevisstgjøre, og forebygge mobbing. Hver og en av oss. Særlig oss som voksne, og spesielt de som deltar i det offentlige ordskiftet. Vi kan ikke bare snakke pent om hvordan vi bør være mot hverandre, barn og unge lærer av hvordan vi er mot hverandre.

Jeg snakket med Robert Mood mens vi ventet på å komme inn i studio. Da jeg fortalte han hvem jeg var og hvorfor jeg var der, sa han noe sånt som "det er mye makt i eksempelets makt". Det er SÅ sant.

Det var veldig gøy å få delta i #ukeslutt, og programlederen Gry Veiby var fantastisk. Hun hjalp meg å roe nervene og backa meg veldig etterpå:)

Jeg kjenner på meg at denne saken er altfor viktig til å bare la dø stille ut. Når Hegseth mener jeg "vanner ut" begrepet mobbing og syns synd i mine elever som blir mobbet for at jeg gjør det, skjønner jeg at veien blir lang. Men, viktigere enn noen gang!

 

Eg beklager å måtte sei det, men dokke he ikkje forstått noke!

Jeg vil starte med å be Tusvik og Tønne følge sitt eget råd. «Trekke huet ut av eget rompehull» å se litt hva som skjer rundt din egen lille akse.

I gårdagens podcast diskuterer damene saken om Raad og latterliggjør «lærer`n» (altså meg), som er lettkrenket. Jeg har kritisert damene for å være med på mobbingen av Raad de siste ukene, sammen med flere andre kjendiser. De mener dette ikke dreier seg om mobbing. De diskuterer, innpakket i sarkastisk humor og seriøs debatt om hverandre,  at «barn heller må lære seg hvordan man mobber», at man må «velge» mellom å bli mobbet i sosiale medier eller sånn som "god gammeldags mobbing», altså bank.  Lisa Tønne spør så «hvordan syns du," lærer", at disse mobbekampanjene fungerer»?

Takk for spørsmålet, Tønne! Det skal jeg fortelle deg.

Vi ser mindre av den den gammeldagse mobbinga med at noen blir spylt ned i dass, eller banka på vei til skolen. Det vi vet, men som er vanskelig å «se» er at det mobbes på nett. I sosiale medier. Stygge hasjtagginger, stygge memes, lukkede grupper, filmer, ja, du vet, alt dette Raad har opplevd de siste ukene. Det er egne apper for mobbing i dag. Den utdaterte appen ask, eller mer aktuelle sarahah.

En av de største antimobbekampanjene handler om nettmobbing, den heter «bruk hue». Hvordan vi kan lære ungene våre å bruke et «filter i hue», slik at ikke all gørra kommer på nett.

Slik jeg ser det, taper vi denne kampen, hvis ikke flere samfunnsaktører har tenkt å melde seg på. Det gjelder dere som profilerte komikere, politikere, bloggere og resten av offentligheten. Vi i skolen er lovpålagt å arbeide forebyggende mot mobbing, men vi kommer ingen vei alene. Elevene våre ser opp til kjendiser, de følger med på «pærra» sånn som dere og de leser blogger. Dere bør derfor også ta deres del av ansvaret!

En ting til. Dere er stolte feminister. Dere roper høyt om kvinners rettigheter til å bestemme over egen kropp. Dere marsjerer fremst i 8.marstog og holder appeller om at kvinner må stå opp mot trakassering. Hvordan syns dere dette harmonerer med deres egen oppførsel de siste ukene? Latterliggjøre og snakke nedsettende om en ung kvinnes kropp, fordi dere selv ikke liker hennes valg angående, nettopp, sin egen kropp. Selv om Raad er operert er det ikke slik at det er fritt frem å mobbe og latterliggjøre henne. Likestillingen er også retten til å vise seg frem naken, operert eller ei.

Til slutt vil jeg bare si at jeg priser meg lykkelig for at deres barn mest sannsynlig møter lærere som meg i skolen!

 

Fra klasserommet...

Vi må snakke om dickpick, nakenbilder og risiko

I vinter skrev avisene side opp og side ned om Nora Mørk sine private nakenbilder, som ble spredt på nett. Hun ble hacket og bildene var plutselig overalt.

I skolen snakket vi masse om hvem som har ansvaret for at nakenbilder bli spredt. Hvordan et bilde spres, hvor raskt x antall personer får det. Om strafferamme og hvor man kan henvende seg hvis du skulle være så uheldig at bildene dine ble stjålet. La det aldri være tvil om det er den som hacker, deler eller tar bilde uten samtykke, sin feil. Det er jo helt lovlig å ta og oppbevare nakenbilder av seg selv på telefonen.

Det jeg savnet litt i "debatten", først og fremst i media, i vinter var å drøfte risikoen ved å ta nakenbilder av seg selv, og lagre på tlf eller pc. Jeg er redd vi snakker så mye om at offeret aldri har skyld i at bilder blir spredt, at vi ikke tar innover oss det harde faktum at det skjer. Enten vi vil eller ikke.

Velger du å ta bilder av deg selv naken, eller sende en lettkledd snapp til typen, så bør du også være inneforstått med at du tar en risiko. Like it or not!

Er det noe jeg brenner for så er det nettvett blant de unge. Jeg mener det er viktig å snakke om dickpick (som er veldig "in" blant gutter/menn,sende bilde av tissen sin) og nakenbilder. En ting er at det er helt komplett umulig for meg å forstå at folk gjør det, men det er en annen sak. Siden det til stadighet skjer (tro meg, det er et ganske "vanlig" problem i skolen og ellers rundtomkring i dag), så mener jeg det er utrolig viktig at vi snakker om det. Hva er det som gjør at så mange ønsker å ta nakenbilder av seg selv??

 

En godt påkledd frøken;)

Litt vondt i ryggen har vel alle ?

80 , 90 % av befolkningen får en eller annen gang i livet smerter i ryggen og eller i nakken. Om det er et lite «hekseskudd» som går over etter et par dager, eller et prolaps som varer flere måneder. Smertefullt er det uansett. Til tross for at så mange plages er det lite forskning, fastlegene kan lite og det skrives ut enorme mengder smertestillende. Det er «lavstatus» med dårlig rygg.

Jeg tenker å fortelle min historie. Det er også hovedgrunnen til at jeg har tid til å åpne denne bloggen nå. Jeg har tre små barn, på ett, to og fire år. Er (egentlig) i full jobb som lærer. For tiden jobber jeg 50%, fordi jeg nylig har gjennomgått to operasjoner i ryggen.

For seks år siden fikk jeg et akutt prolaps i ryggen. Tre dager før min egen bryllupsdag. Hele bryllupet sto i fare for å bli avlyst. Men, tre kvarter før vi skulle i kirken dusjet jeg, søsteren min dro mascarakosten over øynene, mamma satt opp håret og jeg fikk på meg kjolen. Jeg fikk den absolutt høyeste dosen smertestillende du kan få, uten å gå rett i bakken. Jeg sa ja i sterk pillerus, men har aldri angret i ettertid! <3

Mange lever med intense smerter daglig. Søvnen blir dårlig og livskvaliteten synker. Du føler deg alene i verden med problemene. Det tar jo hundre år å få en utredning, et tilbud om hjelp. Du googler i ren desperasjon «behandling i utlandet», «norges beste ryggspesialist», «hvordan trene etter prolaps», «kan man trene med prolaps». Osv osv. Det verste er alle sprikende «ekspertråd». Alle skal fortelle deg at svømming er bra, du må trene kjernemusklatur, du må ikke gjøre ditt, du må gjøre datt. Varmebehandling er bra, nei vent, det er jo skadelig. Hvem skal du egentlig stole på?

Plutselig mistet jeg følelsen i beinet og blæra. Og, vipps, himmel og jord ble satt i bevegelse for at jeg måtte komme meg til ekspertene. Ambulanse, mr, nevrolog, kirurg og ortoped. Alle måtte sjekke. Joda, her måtte opereres. Nerven lå i klem og det er jo ikke særlig heldig. I verste fall blir du lam. Operasjon er siste utvei.

Etter to operasjoner i ryggen er jeg plutselig «høystatus». Legen lytter, og selvsagt må vi finne en fysioterapaut. Folk spør hvordan det er med ryggen, trenger du hjelp med varer, klart du må legge deg ned, vi kan passe ungene. Ja, nå er plutselig ryggen et «anerkjent» problem.

Hvorfor er det sånn at du må bli såå dårlig før du får komme til ekspertene? Før arbeidsgiver virkelig spør om tilrettelegging. Før de rundt skjønner alvoret.

Det ville vært veldig samfunnsøkonomisk lurt av Norge å ta rygg, nakke, generelle muskel og skjelettplager på alvor. I et tidligere stadiet. Det er billigere å arbeide forebyggende enn å reparere. Slik vi tenker i forhold til for eksempel fedme og mange kreftsykdommer. Ironisk nok er det lite fokus på den største grunnen til utbetaling av sykepenger i Norge.

 

 

Brudekjole og joggesko!

 

 

 

Nyoperert!

Typisk norsk å være ego

Like sikkert vårtegn som hestehoven er avisoverskriftene «nabokrangel endte i retten». «Naboen tok livet av katten». «Naboen delte huset i to». Alt dette mest sannsynlig på grunn av noen trær. Eller et litt høyt gjerde. Eller en gedigen tujahekk.

Hva er det med nordmenn og trær?

Så lenge vi sitter i vår egen hage med perfekte solforhold, passelig innsyn og åpen og lyst den veien vi selv ønsker, gir vi blaffen i om naboen sitter i skyggen og fryser. Ofte så har vi retten på vår side. Det (gedigne) furutreet står jo på min tomt. Det har kanskje stått der i hundre år. Gjerne fra da farfar til farfar bygde huset på tretti tallet. Dessuten gir det jo meg akkurat passelig med innsyn slik jeg ønsker. Jeg vedder på at alle har møtt en sånn.

Men, hvorfor gidder vi være så kjipe mot hverandre? Vi har fire måneder i året med hageliv i dette landet. Kan ikke alle bare løfte blikket litt utover vår egen lille tue? Hva koster det deg å være litt grei mot naboen? Gi naboen litt sol, litt mer lys. La naboen slippe å glane rett inn en eller annen hengebusk som bare så vidt er innafor din egen grense. Eller en enorm tujahekk høyere enn et fengselsgjerde. Hvis alle kunne tenke litt mer «hva er best for flest mulig rundt her». Istedenfor «jeg var her først, dette er min tomt, og jeg har rett til å ha det sånn».  

Jeg kan garantere deg en mye hyggeligere nabo, han kommer til å få bedre humør fordi han ser lyset. Kanskje du til og med får litt hjelp når du trenger det til å lempe av et lass med jord.

 

For en nydelig sjøutsikt.

 

 

 

 

Bare fordi vi kan betyr ikke at vi må

På landsmøte i helgen gikk Høyre inn for eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Jeg er veldig skuffa.

Eggdonasjon handler om at en kvinne skal kunne donere sine egg til en annen kvinne som ikke kan bli gravid selv.  Det befruktes med donor eller mannens sæd.

Argumentene som holdes frem er at det er «urettferdig» at man kan donere sæd, men ikke egg. Det er altså ikke full likestilling. Flere par som ikke kan få barn naturlig, kan få hjelp. Fordi at de fleste andre europeiske land har tillatt det, bør vi også gjøre det.

For meg er det hårreisende å høre argumentasjonen for eggdonasjon. Fordi jeg mener det diskuteres på feil premisser. Som alt annen i denne (p)syke verden vi lever i handler det om «oss». Vi voksne mennesker med det største egoet som finnes. Ja, lett for meg å si er det mange som tenker. Fordi jeg selv har fått tre egne barn, på naturlig måte. Nei, det er faktisk ikke så lett å si dette. Selvfølgelig skulle jeg ønske at alle som ønsket det fikk egne barn. Dette standpunktet har jeg hatt lenge før jeg ante om jeg kunne få egne barn. Bare så det er sagt.

For meg handler det om at vi pusher grenser for hvordan vi skal tilrettelegge for å sette barn til verden. Jeg mener at her bør definitivt grensen gå. Det er ikke en teknologisk utvikling innenfor elbil vi snakker om. Men, hvordan vi setter barn til verden. Noe naturen selv har fikset helt siden begynnelsen. 

Hver gang jeg diskuterer eggdonasjon med noen får jeg spørsmålet «er du imot «adopsjon også da?». Jeg forstår ikke at noen kan trekke den slutninga ut ifra mitt standpunkt om nei til eggdonasjon. Selvfølgelig er jeg ikke det! Adopsjon handler jo om barn som allerede er satt til verden.

Å skyve likestillinga foran er feil mener jeg. Vi har aldri vært likestilt og kommer (forhåpentligvis) aldri til å bli det heller, når det gjelder å bære frem og føde et barn. Vi holder på å gjøre det mest naturlige i verden til noe helt unaturlig.

Hva skal vi lære barna i fremtiden? Mamma er ikke nødvendigvis hun som har født deg. Eller jo, assa hun er det, hun har jo oppfostret deg. Men, det er ikke dine gener.  Jeg skrev (p)syke verden litt tidligere, fordi det har aldri vært så mye psykiske helseproblemer som det er i dag. Det er identitetskriser, folk er på søken etter sitt eget opphav, tvprogrammer om slektsforskning og familiegjenforeninger er en slager i tvbransjen.

Vi gjør det veldig vanskelig for oss selv i fremtiden, når vi til stadighet pusher naturens grenser. Ikke minst for de barna som vokser opp i fremtiden.

Foreldre skyter seg selv i foten

Endelig er våren her! Før vi vet ordet av det er vi midt i den mye omtalte «junistria». Som er hardere enn «julestria».  

Det er avslutninger på alle bauger og kanter. Skolen, barnehagen, svømminga og alle andre fritidsaktiviteter. Foreldre kommer til å møtes, offe og klage seg til hverandre om kakebaking, sprengt kalender, overnattinger og ikke nok timer i døgnet.

De samme foreldrene som foreslår alt dette. Er det ikke helt utrolig at foreldre i dag klager på tidsklemme, overdådige bursdager og for liten fritid? Samtidig som de bestiller cupcakes fra profesjonelle bakere og foreslår juletrefest i januar.

Det er jo ikke barna våre som legger lista for bursdager og hvor mange aktiviteter de skal få gå på. Det er jo VI foreldre. Som legger dette idiotiske presset på hverandre. Det er ingen unger som vet om eller forventer Spiderman tema med kostymer og perfekte dekorerte muffins. Det er ikke ungene som foreslår julegrantenning, juleverksted og grøtkveld i samme måned. For å toppe «heile driten» med en juletrefest langt uti januar. Når alle er møkklei hele jula. 

Det er vi foreldre som må roe ned. Vi må legge lista litt ned. Stå sammen mot dette evige presset som det klages så høylytt på. Hvis vi virkelig mener at det er slitsomt. Hvis ikke kan vi selvfølgelig bare fortsette å kjøre på?! Da syns jeg i så fall vi skal dempe den høylytte klagingen hver gang vi møtes.  

 

 

Voksne kjendiser som mobber ung blogger - og mener det er greit

 

Isabel Raad er for barn og unge i dag en av Norges største kjendiser. Hun er aktuell i serien Paradise Hotel og med sin blogg som har titusener av lesere hver dag. Alle som har scrollet gjennom nettavisene har sett ansiktet hennes. Nydelig jente. Som riktignok har latt seg operere. Flere ganger. Dette har hun delt på bloggen.

Jeg er som mor, lærer og kvinne selvfølgelig opptatt av debatten rundt kroppspress og utseendefiksering. Det er en annen diskusjon som jeg gjerne er med på ved en senere anledning.

Nå vil jeg fokusere på mobbing. Det som foregår i disse dager er mobbing, hetsing og uthengning av en stakkars ung dame. Det skjer av voksne kjendiser og det skjer i det offentlige.

Sigrid Bonde Tusvik og Lisa Tønne har ved flere anledninger, i sine ukentlige podcaster, diskutert rompa til Raad, på en svært nedsettende måte. Det er brodert ut om utseende, hvor den er operert og hvor stygt det er. Alt selvfølgelig kamuflert som «humor».  Dette er voksne damer som selv har barn og ofte drøfter barneoppdragelse. Jeg lurer på om de ønsker å lære sine egne barn å omtale unge jenter på den måten. Hvis ikke, hvem skal i så fall ta dette ansvaret?

I tirsdagens podcast er de selv sponset av «Flyktninghjelpen» hvor de fronter et prosjekt som handler om «trolling i kommentarfeltet». Prosjektet handler om hvordan ungdommen skal «ta tilbake kommentarfeltet». Tusvik og Tønne snakker om «retorikken i dagens samfunn».  «Vi må skjerpe oss» hevder de.

Damene er selverklærte «superfeminister». Ironisk nok roper de høyt om at vi kvinner må backe hverandre. Vi må verne om rettighetene som sterke kvinner før oss har kjempet frem. Jeg vil minne om at det også gjelder rettigheten til å kle seg naken, operert eller ei.  

Morten Hegseth og Mads Hansen, begge ansatt i VG, har også hetset Raad i det offentlige. I debatten på NRK uttalte Hegseth at «10 prosent av Isabels følgere vil kanskje se ut som henne, mens resterende 90 peker og ler av henne». Etter at Raad hadde uttrykt at hun følte seg mobbet og uthengt, kom han ikke med en unnskyldning, men et angrep på Raad som han mente misbrukte ordet mobbing. Mads Hansen har ved flere anledninger hetset Raad i sosiale medier. Han nekter også for å mobbe Raad, og mener hun bør «tåle såpass».

Kristin Gjelsvik, blogger og tidligere Paradise Hotel deltager, har utpekt seg selv som en stemme mot kroppspress og satt fokus på unge jenters psykiske helse. Hun har sittet på Dagsrevyen og fått prate om bloggeres ansvar for kroppspress, hun har vært i debatten på samme kanal og sittet ved statsråd Linda Hofstad Hellelands kontor og diskutert samme tema. Samtidig har hun latterliggjort og hengt ut Raad i sosiale medier.

Alle disse kjendisene latterliggjør og mobber Raad foran tusenvis av følgere. Hvordan er det mulig? Skjønner ikke disse voksne menneskene hva de gjør?

Det er jo NETTOPP dette jeg som lærer snakker om hver eneste dag i skolen. Det hjelper ikke at vi i skolen jobber daglig mot mobbing, hvis ikke samfunnet rundt bidrar. Særlig voksne medieprofiler bør ta sin del av ansvaret.

Daglig opplever vi at undervisningen går ut på grunn av situasjoner som skjer blant elevene. Stygge snapper, meldinger på Instagram, tagget i et ufint bilde, hengt ut på grupper, ja you name it. Alt dette som Raad sier hun opplever. Elever helt ned i barneskolen følger med på bloggere og Paradise Hotel.

Diskusjonen om Raad går rundt om i skolegårdene. Derfor må jeg nesten minne voksne kjendiser i Norge om at de bør gå noen runder med seg selv. Hvordan ønsker dere å bidra til kampen mot mobbing? Dere må slutte å overbevise dere selv om at hun «må tåle såpass», fordi hun selv har valgt å stikke seg frem. Nei, hun må ikke det. Dere må skjerpe dere! Dere bør si unnskyld, og legge dere langflate. Det ville vært noe for barn og unge å se opp til.

Kanskje dere også kan gjøre som Tusvik og Tønne oppfordret til i siste podcast. Vippse noen tiere til «flyktinghjelpen» for at dere har trollet. Og hetset, mobbet, latterliggjort og hengt ut en ung dame.

 

#sraad #isabelraad #mobbing 

 

 

06.04.2018

Etter mange år med tanker om en blogg har jeg endelig tatt steget. Jeg kommer til å blogge om det meste. Alt fra samferdsel til småbarnslivet. 

En ting jeg aldri hadde trodd, var at mitt føste innlegg på bloggen kom til å handle om Isabel Raad. En Paradise Hotel deltager. Men, det gjør det faktisk. 

Vekommen hit!:)

 

Ny blogg!

Velkommen til blogg.no! :)

Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

Bloggen
Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, laster opp et eget headerbilde og tilpasser designet slik at det passer til deg. Du kan også velge et helt annet design. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

Hashtags
Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

Andre nyttige sider
Infobloggen: http://info.blogg.no/
Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

 

Vi håper du vil trives hos oss!

hilsen teamet bak
blogg.no

 

blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen